Liten oppdatering, Noka

Nå har jeg gått på NOKA siden onsdag, og det går veldig greit. Tenker å veie meg på onsdager, så det blir en gang i uken. Jeg tror jeg skal kun gå på NOKA til søndag, for å så gradvis gå over til mat-et måltid om gangen. Får se om jeg dryger det til onsdag, da blir det evt to uker.

Slik jeg spiser nå så går det mest i shaker, men spiser også en bar hver dag. Litt variasjon fra kun flytende, også er det veldig greit å kunne tygge litt. Tar av og til en pose med chocolate caramel musli også, det blir jo mer som en frukostblanding. Liker som jeg har sagt tidligere shakene fra http://Nokadietten.no best av alle jeg har smakt, så det går fint å gå mest på de. Tror det har med at disse blandes i melk, og den litt tykkere konsistensen. Jeg valgte blåbær, vanilje og sjokolade i shake, chocolate caramel müsli og caramel confect bar i den pakken jeg fikk. Superfornøyd med å kunne velge selv!

Så var det to ting jeg ikke hadde smakt før, som jeg ønsket å smake på. Det var strawberry crispy jelly bar og pasta carbonara. Av de to likte jeg nok baren best, den var både crispy og myk samtidig. Gelelag med jordbær oppå som gjorde den litt saftig, hvit sjokolade under og crispy kuler inni. Pasta carbonaraen var helt grei, men må spises mens den er varm. Den fikk en litt rar konsistens hvis den ble stående litt for å avkjøles.

Legger ved noen bilder av det meste jeg har spist/drukket :)

Sjokoladeshake

Vaniljeshake

Blåbærshake



Chocolate caramel müsli



Pasta carbonara

Telefon til Aleris

Nevnte i et tidligere innlegg at jeg hadde begynt å tenke på plastikkirurgi igjen.. I går ringte jeg Aleris i Bergen for å bli satt på listen. Jeg måtte melde meg ut da jeg ble gravid, men nå er jeg meldt inn for operasjon igjen.

Spurte om ventetid med det samme, for det som står på nettet er ikke oppdatert hele tiden. Fikk beskjed om at operasjobskoordinatoren ville ringe meg for det, siden jeg skulle betale noe av operasjonen selv. Blir spennende..

Pakke i posten

For en liten stund siden kom det en hentelappe i posten til meg. Jeg suste av gårde for å hente med en gang, gledet meg til å få den.

www.nokadietten.no er veldig kjappe til å sende ut produktene til de som de sponser, jeg hadde disse to dager etter at de ble sendt.

Full eske med masse produkter jeg selv valgte ut. NOKA har sponset meg før, så jeg kjenner de fleste produktene deres godt.

Det var to ting jeg ikke hadde prøvd før, som jeg ville prøve: Pasta carbonara og strawberry crispy jelly bar. Det blir spennende å smake på de! De andre produktene er jeg godt kjent med, og synes de er gode på smak. Liker også jordbærshaken, men jeg gikk for disse tre denne gangen.

Jeg har vell sett for meg onsdag som startdag. Jeg har forskjellige andre ærend før da, så det er enklest for meg å vente til det roer seg litt. Gleder meg til å komme i gang! :)

 

Jippi!

Har snakket om å få en ny start en stund nå, og nå får jeg en skikkelig kickstart. Har vært i kontakt med NOKA igjen, og de er så snille at de sponser meg en ny runde! Gleder meg faktisk til å få startet. Irriterer meg sånn over buksene jeg bare så akkurat får igjen.. Gruver meg til å gå på vekten for å se hva jeg veier nå da, tror jeg blir negativt overrasket.

Tanker rundt flere operasjoner

I det siste har jeg tenkt litt på de operasjonene jeg "mangler" å ha tatt.. Jeg har jo tatt stor buk med sying av øvre magemuskler og seteløft, de betalte jeg selv. Så prøvde jeg meg på armer, lår og øvre rygg offentlig, men fikk ikke ryggen. De kunne dekke både lår og armer, så det sier litt om hvordan de ser ut.

Jeg hater armene mine, virkelig hater de.. De henger og slenger, klasker og er rett og slett til skikkelig sjenanse. Jeg kjenner at når jeg skal ta tak i noe slik at armen må ut fra kroppen, disser de.. Jeg tenker alltid på hva jeg har på meg, at overarmene må skjules mest mulig.. Jeg har aldri gått offentlig i singlett! Ikke før, ikke nå.. Hva om folk ser det? Tenker at det er skikkelig ekkelt å se på.

I sommer har jeg hengt meg opp i de igjen.. Under graviditeten tenkte jeg ikke på de faktisk, jeg var så opptatt av han i magen. Men ganske raskt når jeg fikk kroppen tilbake for meg selv ble det igjen noe som plagde meg veldig. Jeg skjønner det at jeg må ta de for å kunne føle meg "normal". De armene er ikke til ei på 26 år, de er ikke engang til ei på 60 år..

Nå blir jo utfordringen når jeg kan ta de.. Jeg er alene med gutten annenhver uke, da faren jobber slik. Det er liksom ikke bare jobben min og meg å ta hensyn til, men en liten mann som trenger mammaen sin også.

 

Oppgjør

Kjenner at jeg må ta et lite oppgjør med meg selv ganske så snart nå med tanke på mat og å komme meg noen kilo ned igjen. Har ikke gjort noe for å gå ned etter at gutten min kom, og det er nå blitt 7 mnder siden allerede. Tiden flyger, og jeg klarer ikke helt skjønne at det er så lenge siden allerede.. Har hatt det veldig fritt og spist det jeg har hatt lyst på, i ok mengder, så nå må det en liten opprydning til. Jeg er jo noen kilo unna det letteste etter operasjonen nå, da var jeg vell 67 mener jeg. Nå er jeg nok 80+ inkludert gravidkiloene.

I dag spradet jeg i miniklær

I dag har det vært et helt utrolig vær! Gradestokken var på ca 30, og da sier det seg selv at man ikke kan pakke seg bort i klær. Vet dere hva jeg gjorde? Nesten litt på trass.. Jeg fant et kort skjørt som nådde meg litt over knærne, og et kort topp som viste navlen. Hvorfor? For å presse meg selv litt! Jeg har jo gått opp litt under graviditeten, og ikke gjort noe med det i ettertid. Bortsett fra å ikke gjøre det verre da.. Så i dag for jeg med mine ca 80 kilo å spradet. En ting er iallefall sikkert, ned i vekt skal jeg iallefall. Ikke heeelt komfortabel i de klærne, men et litt moro eksperiment.

Hva synes du om plastikkirurgi?



Hva mener du om plastikkirurgi? Synes du det er helt greit at noen velger å operere seg for å se bedre ut, eller synes du folk bør være som de er-uansett? Mener du noe midt imellom, at det er greit av og til? Hva er isåfall greit, og hva er ikke det? Skjønner du hvorfor noen velger noe så drastisk?

Klagen på plastikkirurgen

Det er en god stund siden jeg skrev angående klagen min på Ivan, på aleris i Trondheim, nå skal jeg rote meg til å skrive svaret. Ivan mente alt var bra, at jeg ikke hadde noe å klage på, og at "det var bedre enn før..." For meg var ikke det målet, at jeg skulle betale over 50 000 for å "bli bedre enn før". Målet mitt var at ryggen min skulle se normal ut, uten heng på begge sidene..

Jeg har alltid skjemtes over det, og det ble verre etter at jeg gikk ned i vekt. Enda verre etter at jeg tok bukplastikk, for da sto virkelig ikke ryggen til fremsiden. Selv om jeg så bra ut med tettsittende klær foran, så jeg ikke bra ut bakfra-noe som gjorde at jeg skjemtes og måtte fortsette å skjule meg..

For å si kort hva som skjedde: jeg dro til Ivan for ryggen. Han så på den og tok tak over hoftene mine og dro opp huden "så tar vi dette med det samme". Supert, tenkte jeg, to fluer i en smekk! Kontrakten kom, stusset på den da den kun nevnte rumpen.. Tok kontakt og fikk bekreftet at ryggen var også inkludert. Regningen kom, jeg betalte. Operasjonsdagen kom, og jeg møtte opp.. Ivan tegnet kun over rumpen, og det var rart.. Så jeg spurte, hva med ryggen-den skulle jo også taes? Neida, det ble nok med fettsuging der, sa han.

Jeg fikk sjokk, hadde jo forventet ryggen! Han sa det jo også slik at jeg var sikker på at det ble to snitt.. Jeg fikk skikkelig vondt i magen, og for en guffen magefølelse! Jeg innbilte meg at det ikke var nok, men fikk meg liksom ikke til å motsi ham. Det er jo han som er plastikkirurg, ikke jeg.. Jeg sa en kommentar som at om han mente det ble bra resultat, så..

Dessverre skulle jeg hørt på magefølelsen min og gått derrifra. Jeg våknet opp, og måtte ha på meg kompresjonsplagget. Gikk på doet, og benyttet sjansen til å se i speilet. Fikk sjokk.. Ryggen var helt lik, ble skikkelig dårlig og besvimte faktisk.. Hadde lyst til å hylgrine, men istedet kortsluttet hjernen.

Sendte mail med klage så og si med en gang jeg kom hjem, fikk beskjed om å vente å se.. Ble ikke bedre, så det gikk flere mailer frem og tilbake.. Da jobbet det ei usmakelig dame der som jeg dessverre måtte gå igjennom, og det gjorde jo ikke saken lettere. Hun har sluttet nå, til glede for de fleste vil jeg tro.. Kom ingen vei med Ivan. Han var plutselig blitt overlegen og nektet å innrømme at resultatet ikke var bra.

Da bestemte jeg meg for å få råd fra de som jobber med pasienterstattning. Gjorde som de sa, og tok igjen kontakt med aleris. Tror det var da jeg gikk til sjefen, som var veldig imøtekommende. Fikk en veldig god tone med han, og han skulle snakke med Ivan og gå igjennom journalen min. Der hadde jo selvfølgelig Ivan ikke skrevet at jeg kom til han med ryggen... For han mente selv at det var rumpen min som trengte en jobb. Så det ble jo ord mot ord, en veldig vanskelig situasjon. Sjefen sa uansett at jeg kunne komme inn etter at jeg hadde fått babyen min, så skulle de se på det. Han tilbydde seg da å bli med inn, slik at det ikke skulle bli nye problemer.

Jeg har ikke tatt kontakt etter at jeg fikk gutten min, jeg synes det er veldig vanskelig rett og slett. Både jeg og Ivan vet veldig godt hva som ble sagt inne på det kontoret, og det plager meg at han tar så lett på det. Hadde han i det minste innrømmet noe..

Ivan får aldri røre meg igjen. Uansett..

Svar fra gjensidige

Da har jeg fått svar fra gjensidige angående søknaden min for å få uføreforsikring. Jeg fikk som jeg sa tidligere avslag sist jeg søkte for ca 2 år siden, fordi det var for nære operasjonen min. Nå har de bestemt at jeg skal få det godkjent! Kjempe glad for det, for jeg har jo ingen plager etter operasjonen. Så da har jeg alt av forsikringer på meg selv i orden, og det er godt å tenke på :)

Søtsug



Sliter skikkelig med søtsug for tiden! Nesten slik at jeg blir grinete om jeg ikke spiser noe med sukker i løpet av en dag. Var på butikken nå, og tenkte jeg skulle ta frukt istedet for sjokolade til helgen. Vi får se om det hjelper! God helg til dere.

Tips til bra bæremeis for en på 6 måneder?

Jeg holder på å lete etter en bæremeis som er god både for meg og for gutten min på 6 mnder, er det noen som kan anbefale en? Jeg får liksom ikke gått turer overalt med vogn, og nå begynner han å bli så stor at han vil sitte og se. Må bygge opp ryggen i vognen, hvis ikke blir det protest.. Så tenker at jeg kan like så godt bare kjøpe en bæremeis. Vil ha en som ikke er fryktelig stor og "klumpete".. Er 164, om det har noen betydning.

Sydentur bestillt

Da var en veldig etterlengtet sydentur bestilt! Det er en stund til ennå, men jeg gleder meg allerede veldig. Nå får jeg vell starte tenke på å gå ned gravidkiloene mine..

 

Tusen takk, du tynne unge mann..

Nå sitter jeg hjemme i sofaen, har akurat spist litt nattmat.. Der beste med hele festen! Uansett.. Jeg vil si tusen takk til akurat deg, du tynne, unge mann som syntes at jeg var så pen. Du snakket med venninnen min lenge, om noe jeg trodde ikke handlet om meg.

Du prøvde flere ganger å snakke til meg, litt knotete. Om ting som jeg ikke interesserte meg for, jeg svarte litt overfladisk.. Det beklager jeg nå, jeg forsto ikke forsøket ditt på å få kontakt med meg. Trodde du bare prøvde å være grei!

Når vi dro sa venninnen min at alt du snakket om var hvordan du kunne ha sjans på meg.. Så, tusen takk til deg! Du gjør at jeg nå legger meg med et smil. Du hadde ikke sjans, men det er godt å vite at selv om man nesten er 30 år gammel, samboer og forlovet på det 9ende året-og i tillegg mamma til en på 6 mnd.. Så er man fortsatt attraktiv for noen andre :)

Forsikring når man er slankeoperert



Når man skal ordne seg med forsikring etter at man er slankeoperert er ikke alt bare bare.. Første gang jeg søkte om forsikring var ca to år etter sleeveoperasjonen min, da ble det søkt på dødsforsikring, kritisk sykdomforsikring og uføreforsikring. De to første fikk jeg, men avslag på uføre. Det var fordi så mange faktisk har blitt ufør etter en slankeoperasjon, og det var gått for kort tid siden operasjonen til å se hvordan jeg kom til å få det..

I dag ble det på nytt sendt inn, siden det nå er ca fire år siden operasjonen og alt er fortsatt like bra med meg. Var hos legen som ordnet med det gjensidige lurte på i forhold til hvordan det gikk med meg. Nå er det bare å krysse fingrene!

En anbefaling til dere som ikke har laget forsikring enda, og vurderer en operasjon.. Få ut fingeren og ordne med forsikringen først, det kan lønne seg.

Magen etter bukplastikken og graviditeten.

Tenkte jeg skulle vise litt hvordan jeg ble etter fødselen. Vet en del er nysgjerrige på om man ser forskjell på magen etter å ha vært gravid når man har tatt bukplastikk før graviditeten. Jeg tok jo stor buk med sying av magemusklene for noen år siden. Har jo tenkt en del på om hvordan magen skulle takle graviditeten, om jeg fikk strekkmerker, om det skulle strekkes og gjøre vondt, osv.

Jeg merket ingenting heldigvis.. Det strammet litt, men ikke vondt eller ubehagelig. Magen var nok litt hardere siden det ikke var like mye hud å ta av lenger, men bortsett fra det var alt helt vanlig. Jeg fikk noen strekkmerker akkurat i navleområdet, men de er så godt som borte igjen nå. Jeg var ikke spesiellt stor, siden bukplastikken holdt igjen magen. Det var faktisk FLERE som ble sjokkerte over at jeg var gravid, de hadde ikke lagt merke til magen. Irriterende å få høre at "du bærer han godt", "til og med jeg har større magen enn deg, og jeg er ikke engang gravid", "du er nå ikke akkurat stor", osv.. Jeg skulle ønske at alle så at jeg var gravid, og ikke bare at det så ut som om jeg hadde spist litt mye ^^

Man ser ikke at jeg har hatt en unge inni der. Magen er like fin nå-som før. Veldig glad for det, selvsagt..

Jeg vet dessverre ikke hvor mye jeg veide rett før fødsel siden vekten min streiket da jeg var 7 måneder på vei.. Da veide jeg 84,4 kilo, så jeg kan tenke meg at jeg var rundt 85/86 kilo. Han kom jo en måned før tiden også. De raste fort av de kiloene.. Allerede en uke etter fødselen veide jeg 80,8 kilo. Jeg har ikke gjort noe for å få av de resterende kiloene, men jeg må vell starte snart. Været er utrolig herlig for tiden, så det øker jo muligheten for å ut og trille av seg litt.

Veide meg sist 7 mars, da var jeg 78,6-er vell ca det samme nå tenker jeg. Skal veie meg igjen når jeg starter opp for fullt :)


Formsydd da jeg ble konfirmert

I går hadde vi dåp til den lille prinsen min. Jeg fikk meg inn i kystdrakten som ble sydd etter mål da jeg skulle konfirmeres. Litt trang rundt magen, men fullt mulig å bruke. Siste gang jeg brukte den var for 9 år siden da et tantebarn av meg ble døpt, og jeg husker den var enda strammere da. Kan ikke si det er ille 11 uker etter fødselen! Nå er jeg 26 så det begynner å bli noen år siden den passet perfekt, men det er ikke langt unna nå heller.

Jeg har tenkt å kome meg ned til det jeg var på det letteste, ca 68/69, så har 7-8 kg dit. Det skal jeg klare! :) Da blir vell drakten for stor.. 

En liten prins!

Jeg har dessverre nedprioritert bloggen her helt i lang, lang tid. For dere som har lest det siste innlegget mitt, skjønner hvorfor. Jeg har nemlig fått meg en liten prins. Han kom til på nyttårsaften, 31.12.15, og var selvsagt helt perfekt. Han er husets sjef uten tvil, til tross for størrelsen sin. Vil ikke han sove, sover ikke jeg!

Jeg tok altså helt 100 % feil angående kjønn. Jeg var sikker på at det var en jente, men det gjemte seg en liten gutt inni der viste ultralyden. Lykke! Har alltid villet ha en gutt først, som kan passe på de neste som kommer. Litt usikker på hvorfor, det bare virker litt søtt..

Ennå skjønner jeg ikke at jeg er blitt en mamma, det er veldig rart og fjernt. At det er mulig å kjenne så stor kjærlighet for en så liten person, er veldig rart. Jeg elsket han jo lenge før han var kommet til, men nå er det en kjærlighet som er helt absurd. Bare en liten godlyd etter et nys, smelter hjertet mitt helt.. Det er rett og slett det beste i verden, det er jeg helt sikker på.



Jeg har fått et enormt ansvar, og det er ikke bare bare å stikke ut en tur-selv ikke på butikken. Alt tar mye lengre tid, og må planlegges. Jeg fikk meg jo litt sjokk, siden alt jo blir fremstillt så perfekt. Det er det absolutt ikke. Man blir tisset på, basjet på, gulpet på.. Man får skuldre helt ødelagt av all vuggingen og bæringen. Man blir irritert bare partneren ser litt feil på en-uten grunn. Man får nesten hørselsproblemer av all gråtingen, den intense høye gråtingen der ingenting er bra nok. Man går som en zoombie på grunn av all søvnmangelen. Man husker absolutt ingenting mer! Jeg skal være glad om jeg husker hva jeg spiste til siste måltid.. Jeg er overlykkelig når jeg kan dusje! Jeg spretter opp for hver minste lyd, og står klar til å trøste. Jeg er latterlig følsom. Gråter forferdelig når noe handler om barn..

Til gjengjeld.. Jeg har aldri følt en så sterk kjærlighet før. Jeg kan sitte i timevis med han i armene mine, se og bare kose. Jeg elsker å sitte med han, og lukte han i halsgropen.. Vi ser hverandre i øynene lenge, og jeg vet at han vet hvem jeg er. Han studerer meg, og tenker sikker at jeg er veldig rar. Jeg har aldri kysset og kost så mye med noen i hele verden før, det er rart om det går 5 minutter uten. Er jeg uten han i noen timer, føler jeg at noe mangler. Jeg elsker at han smiler og ler, jeg får en helt utrolig god følelse inni meg. Det går virkelig ikke an å tenke seg hvordan det er før man får barn selv.

Hyggelig nyhet :)

Hei alle :)

Nå er det lenge siden jeg har vært her inne. Kommer til å skrive et innlegg om hvordan det gikk med klagen jeg sendte til sjefen til Ivan, hos Aleris i Trondheim når jeg orker sette meg ned. Nå nyter jeg bare at sommeren endelig er kommet, og at man endelig kan kle av seg litt. Har ikke solt meg en dag enda, tror ikke det blir til det heller, jeg orker ikke varmen! :P

Grunnen til at jeg kjapt er innom nå er for å fortelle at jeg faktisk skal bli mamma. Jeg-som aldri skulle ha barn.. Som faktisk aldri har vært så glad i barn, eller i det heletatt særlig flink med de.. Rart hvordan ting kan forandre seg når man plutselig oppdager at man ikke er så mange år unna 30. Jeg er nå, i dag, 19 uker på vei. Skal på ultralyd på mandag, da får vi vell også vite kjønn om babyen ligger rett. Blir moro, men jeg er "sikker" ¨på at det er ei jente. Vet ikke hvorfor, bare har den følelsen.



Så da får dere se hvordan det går med en bukplastikk etter en graviditet også. Det har jeg lurt litt på selv, hører så mye rart. Noen ser like fine ut etter som de gjorde før, andre er ikke like heldige. Vi får se, tar ting som de kommer. God sommer! :)

Da er klagen sendt

 

I forrige innlegg skrev jeg at jeg kom til å ta klagen på resultatet Ivan gjorde på meg videre. Jeg har vært i kontakt med pasientombudet og fått flere råd og tips om hvordan jeg skal gå frem. Første steg var å igjen skriftlig sende de mail/brev med klagen og si hva jeg var misfornøyd med og bare rett og slett klage på resultatet. Det gjorde jeg i går, og fikk mail tilbake i dag om at de hadde mottatt den. Så da får jeg bare vente på respons om innholdet i mailen jeg sendte, og høre hva de sier før jeg går videre til fylkeslegen med det.

Fikk høre at hun pasientkoordinatoren jeg hadde så mye prakk med har sluttet og begynt på st.olavs i stedet.. Så nå er det en ny person der som ikke aner noe om hva vi har snakket om tidligere. Vet ikke om det er bra eller dårlig, men litt lettet over å slippe kontakt med hun andre. Før hun sluttet giddet hun ikke bruke tid på å svare meg på den siste mailen jeg sendte hun, noe som gjorde meg såpass irritert at jeg bestemte meg for å gå videre med klagen. Vet at hun sluttet 14 dager ETTER at jeg sendte hun mail, så det var nok overlagt. Litt av ei dame..

Skal ta klagen videre.

Da har jeg bestemt meg for å klage på jobben Ivan Pavlovic på Aleris i Trondheim gjorde på meg. Klarer ikke bli fornøyd, og siden han mente at "jeg var jo bedre enn før"... Føler jeg meg nødt til å gå videre til noen som tar meg litt mer seriøst. Jeg la ned masse sparepenger for å bli bra, ikke "bedre enn før". Hadde jeg bare hørt mer på advarslene fra andre skulle jeg heller tatt den lange turen til Bergen og Marit Nordskar i stedet. Du kan tro jeg angrer meg for at jeg skulle heller gjøre det lettvidt å gå for den nærmeste kirurgen.

Står i kø for å komme til Aleris Bergen nå, til kollegaen til Marit, Christian Busch. Blir vell til at jeg betaler ryggen selv (som Ivan skulle ordne..) i tillegg til at han fikser armene mine på offentlig regning. Kjenner litt på den at når man står i offentlig kø, må man smøre seg med tålmodighet-noe jeg dessverre ikke har. Skulle jo vært ferdig helst i går :)

Fin oversikt over hvordan man lever etter en slankeoperasjon

Fikk denne oversikten over hvordan man bør leve etter en slankeoperasjon på mail fra nordbariatric. Har sett på den, og synes den gir en fin oversikt over hvordan man kan spise, og hvor store porsjoner man bør holde seg til. Tenkte å dele den med dere den kan være aktuell for :) Gir en god pekepinn på hvordan det skal være.


Bildet blir bittelite, aner ikke hvorfor.. Så legger med link også HER.

Jeg følger faktisk denne ganske bra selv, fortsett fra vitaminer. Tar kun b12 sprøyte hver tredje måned. Håper den kan være til hjelp om noen er litt usikre på noe :)

Resultatet av Bergenstur og konsultasjon

Var hos Christian Busch på onsdagen for en helkroppsvurdering som fastlegen min sendte. Ventet en liten måned før jeg fikk innkallingen. Jeg ville ha sett på armer, lår og rygg. I henvisningen min fra legen skrev han at jeg ønsket Marit, siden jeg var operert hos henne tidligere. Likte hun godt, og er veldig fornøyd med resultatet. Ble litt skeptisk da jeg fikk Christian, selv om jeg har hørt kun positive ting om han. Det var vell mest tanken på å kle av seg foran en mann som gjorde at det ble nok jeg tenkte litt ekstra på. Da jeg kom dit ble jeg møtt av en blid og trivelig Christian. Vi snakket litt før han ville se på problemområdene mine.

Han så på overarmene mine først, det var fort gjort.. Han så på de i to sekunder før han sa at de fikk jeg tatt. Så sto lårene for tur.. Så litt lengre på de og dro litt i de, men godkjent ble de også. Så var vi kommet til det som plager meg mest.. Øvre rygg. Åpnet bhen så han skulle få se hvordan det var uten at noe strammet. Dro og flyttet opp og ned og hit og dit.. Men kunne ikke ta det på offentlig regning, var litt for lite heng. Men mens jeg sto der, fikk jeg høre at puppene mine var fine. Så det hjalp jo litt på :P

Det var ikke noe rart å kle av seg foran han, han var veldig proff og behagelig å være inn hos. Fikk et godt inntrykk av han, og vet jo at han er en veldig flink kirurg. Dette blir spennende!

Snakket litt om hvor snittene ble lagt på både armer og lår. Armene ble snittet bak og ikke i armhulen. Han sa det var mindre risiko får lymfeødem og infeksjoner da, så stoler på det. Lårene får jeg snitt helt opp til der lårene starter og ned til litt over knærne. Jeg er fortsatt litt i tenkeboksen for om jeg kommer til å ta de, men har i alle fall fått de godkjent om jeg vil ta de en gang.

Gikk derifra med et smil om munnen, selv om ryggen ikke ble dekket. Fikk en pris på 37200 om jeg ville ta den samtidig som armene ble tatt. Det kommer jeg nok til å gjøre, siden jeg virkelig hater den. Da går vell skatte- og feriepengene i år også til en plastikkoperasjon..

Ventetiden var ca 3 måneder, sa han. Så det vil si 3 juni akkurat om det blir 3 måneder å vente.. Jeg kan ikke være borte fra jobb i juli, så dette kan bli spennende, vil jo ikke måtte takke nei til operasjonen. Håper jeg får komme inn litt før, eller kanskje etter sommerferien i august en gang. Det ordner seg nok! :)

Akkurat tatt av fra Flesland, mot Trondheim. 



Så bakken hele veien hjem. Ikke en sky å se!

Klar for landing på Værnes.

Ligger i ei dobbelseng i Bergen

I morgen har jeg faktisk time hos Aleris, i Bergen. Var hos legen for en måned siden ca, for å sende henvisning dit. Fikk egentlig time forrige onsdag, men hadde ikke mulighet pga jobb. Nå er jeg iallefall her, etter mye styr med ombooking av fly.. Hadde bestilt hit og tilbake med norwegian, men må ta SAS begge veier.

Uansett! I morgen skal Christian se på meg. Aner ikke om han synes jeg er så ille at jeg får noe dekket, men håper det på en litt merkelig måte. Har jo flere ting som plager meg, så er spent.. Sparepengene har holdt til tre operasjoner, så får vi se om det offentlige vil dekke siste rest.. :)

Varig hårtap

Nå er det ca 2 år og 4 måneder siden sleeven min, og jeg mangler fortsatt mye hår. Er ganske så frustrerende å ha håret i hestehale eller oppsatt på annen måte. Da må det mye kamming og hårspray for å være sikker på at det håret jeg har ligger slik at det dekker de områdene jeg mangler hår. Her har jeg ikke kammet det "på plass" eller brukt hårspray, bare satt det opp med fingrene slik som jeg gjorde før. Det ser dere ikke går lengre.. :P





Titter innom en liten tur

Hei alle! :)

Selv om jeg ikke har så masse å skrive om for tiden, er jeg fortsatt her. Jeg titter innom for å sjekke om noen lurer på noe eller har skrevet noe. Mailen sjekker jeg også når jeg kommer på det (beklager til dere som har ventet litt lenge på svar!), og jeg blir veldig glad for alle spørsmålene dere sender meg. Bare fortsett å sende spørsmål, så svarer jeg så fort det lar seg gjøre :)

B12



B12 sprøyte satt! Er vell et halvt år nesten siden sist, og skal egentlig taes hver 3 måned. Fant ut at det var på tide. Hver gang gruver jeg meg litt til å se hvem som skal sette den. Sprøyta er ganske så lang, typ 4-5 cm. Gruver meg til det fordi ikke alle er like flinke til å sette. Når det blir satt riktig kjenner man absolutt ingenting, ikke stikket engang. Men når noen ikke er like flinke kan det bli ubehagelig.. I dag fikk jeg ei ny, men har aldri vært borti ei som har vært flinkere! Nå kommer det et stikk, sa hun. Og jeg ventet og ventet.. så la hun sprøyten på benken. Hun hadde faktisk allerede satt den! Ble helt sjokkert, aldri vært borti det før. Kjente INGENTING! Bruker jo kjenne stikket på de som er flinke også, men hun der var bare helt fantastisk.

Alt for lenge siden sist!

En måned siden jeg skrev her sist, ser jeg.. Må visst skjerpe meg litt!

Kan jo komme med en liten oppdatering på treningen min. Meldte meg jo inn i et studio, og fikk tilrettelagt et program jeg skulle følge. Utrolig tungt, og jeg er virkelig ikke i form.. Etter to ganger klarte jeg skjære opp hånden min ganske bra i et uhell med en lysestake.. Måtte sy og kunne ikke trene noe mer. Nå er stingene fjernet, og jeg har planer om å ta opp igjen der jeg slapp. Sliter fortsatt litt med å knytte hånden og det er ikke helt behagelig å røre den så mye, men håper det blir bedre. Skjønner ikke at jeg er så uheldig for tiden.. Alt som kan skje, skjer ^^

Generellt går det bare bra ellers. Har fortsatt ikke hatt smerteanfall etter at galleblæren ble fjernet, så den var nok synderen. Tåler all slags mat etter den operasjonen også, ingenting er forrandret. Tenker da på fet mat/sterk mat. Har prøvd begge deler bare for å se om det var noe forandring, men det går visst fint i normale mengder.

Noen som vil sette opp en kostholdsplan for meg?


Har nå satt meg et mål.. På julaften skal jeg veie 65 kilo. Nå veier jeg alt fra 67-69. Jeg er jo gastric sleeveoperert, og har jo en del peiling på hvilken mat jeg skal spise. Det jeg derimot ikke er så flink på er variasjon og hva man egentlig bør spise når man trener. Jeg vet at en del spiser for eksempel cottage cheese og slike produkter, men jeg vet ikke hvorfor så mange gjør det.. Er egentlig litt blank på mat kombinert med trening! Hva bruker de mager kesam til.. Høres sikkert merkelig ut for dere som kan dette, men jeg trenger som sagt hjelp :) Enkel, vanlig mat.. Med mye proteiner. Må være bra sammensatt, slik at alle næringsstoffene er slik de skal være.

Noen som vil hjelpe??

Har søkt litt på nettet, men kommer ikke opp så mye.. Er du bare veldig flink til dette, men ikke utdannet blir jeg uansett veldig glad for hjelp! Eller om du er utdannet, så får vi snakke om hvordan vi kan gjøre det om du vil ha noe for det :) 

Er forresten på topp ti over slankeopererte i skandinavia, om det har noen betydning..

Den 21 var det to år siden sleeveoperasjonen min.

Er helt merkelig at det allerede er gått to år! Det føles ikke slik. For tiden ligger jeg mellom 67-69 kilo, virker som om det er der jeg skal ligge. Jeg bikker fortsatt overvektig sånn akkurat i bmi skala, men det tar jeg ikke så tungt. Jeg er ganske så fornøyd med meg selv nå, og det er bare en utrolig herlig følelse :) Bmi er 26, før var den 42. (19-25 er normalt) Over 40 kilo er borte vekk, og utallige cm.. For eksempel 29 cm over brystet, 33 cm over midjen, 41 cm over hoftene og 20 cm rundt lårene.

Har meldt meg inn i et nytt treningssenter som åpner over helgen, og gleder meg til å begynne trene igjen. For jeg må være ærlig, det har vært dårlig med trening det siste året her pga to plastiske operasjoner som gjør trening til en så og si umulig ting. Nå skal det i alle fall strammes opp og bygges litt muskler. Kjenner også den ene personlige treneren der, barndomsvenn, så kommer nok til å bruke han litt i starten.



Rart hvor flink man er til å ikke bli tatt bilder av/ta bilder av seg selv når man ikke trives i egen kropp.. Men fant da noen bilder i alle fall! Håper dere ser hva som er gamle og nye ;P

Underarmene mine på det nest siste bildet er litt rare pga at jeg har redigert de slik at tatoveringene ikke skal være synlige.

Må vell bare si igjen at jeg er så glad for at jeg gjorde denne operasjonen.. Har ikke angret et sekund! Selv om jeg gikk ned fort, og fikk gallesten pga raskt vekttap-som igjen ga meg utallige smertehelvette. Som igjen ga meg betennelse i bukspyttkjertelen.. Blæren er fjernet, og jeg har ikke hatt anfall siden da, så det håper jeg fortsetter.

Jeg er ekstremt glad for at jeg gjennomførte dette, men oppfordrer på ingen måte andre til å gjøre det samme. Å klare det selv er selvsagt å foretrekke.. Men når det er gått så langt, over så lang tid er det veldig vanskelig å gjøre noe med det. Man må være beinhard. All respekt til dere der ute som gjør store vekttap for egen maskin, men føler ikke det er et nederlag at jeg opererte meg. Selv om noen synes det er en såkalt lettvint løsning. Det må jeg bare si en gang til: det er det ikke. Det er beintøft! Og absolutt siste løsning for min del. (som det bør være for alle)

Ellers er livet generelt lettere på alle måter! Jeg kan gå opp bakker uten å nesten dø midt i.. Bilen senker seg ikke når jeg setter meg inn i den, og hever seg heller ikke når jeg går ut.. Jeg går i vanlige butikker og tar til og med xs av og til.. Jeg løper! Det trodde jeg ALDRI jeg kom til å gjøre noen gang! Men joda, nå har jeg løpt etter kunder som har glemt ting igjen i butikken flere ganger.. Med fullt av folk rundt meg. Befriende! Jeg takler at folk ser på meg, ja faktisk lenge også-uten å lure på om hva som er galt nå.. Jeg har ikke lyst til å gjemme meg hver gang det er masse folk rundt meg, jeg synes det er helt greit å vises. Det er veldig gøy at jeg nå passer i andre folk sine klær! Før kunne jeg for eksempel ikke låne en jakke om det var kaldt ute, det kan jeg nå-uten problemer. Jeg går med tettsittende klær, og synes jeg ser bra ut. Kanskje en selvgod ting å si, men jeg har aldri kunnet si det før.. Lista er lang, og jeg må bare smile..

Slike ting andre kanskje ikke tenker på, blir jeg så himmla glad over å tenke på at jeg også kan gjøre nå.

Les mer i arkivet » August 2016 » Juli 2016 » Juni 2016
slankerelivemedgastricsleeve

slankerelivemedgastricsleeve

26, Trondheim

Dette er en blogg om vektnedgang med gastric sleeve. Ble operert 21.08.2012 på Aleris i Oslo. Tok stor bukplastikk 05.12.13 på Aleris i Bergen, og seteløft på Aleris i Trondheim 22.05.14. Fjernet galleblæren på Orkanger sykehus 15.07.14. Hvis du lurer på noe, bare ta kontakt på mail, Slankerelivemedgastricsleeve@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits